Skydive baby

I gaar gjorde vi det drastiske og sjukaste vi noken gang har gjort: vi kasta oss ut fra et fly 14000 fot over bakken. Foelelsen er helt ubeskrivelig! Tidenes kick!! Vi fauk i fritt fall 60 sekund i 200km/t. Paa kvelden reiste vi ut for aa feire med svenskane som og har komt seg til Cairns. Silje og Anne blei plutselig dratt opp paa bardisken i en dansekonkurranse, og maatte konkurrere mot jenter som etterkvert kasta av seg klea. Anne klarte likevel aa bli stemt rett fram til finalen.

Ellers har vi vore i Cairns sia torsdag, og i dag har vi levert fra oss campervansa. Det syns vi er skikkelig trist! Vi presterte paa fredag aa nesten gaa bensintomme naar vi reiste for aa sjaa paa et stort tre og en veldig fotografert foss. Haha.
I dag har vi slappa av i sola og hengt med vaar svenske gjeng. I kveld har vi grilla kengurukjoett paa stranda og spilt volley i et basseng. Idet vi skulle opp av bassenget kom ei MONSTERregnbye og lagde flom i gatene.

Norge + Sverige = awesome

Sia vi ikkje fikk reise paa Whitsunday's, blei vi berre vaerande i Airlie Beach. Vi var ute baade mandag og i gaar, og det kan virke som kver dag er som en loerdag paa tresken heime. Vi har festa med dei svenske vennane vaare, noke som har vore veldig kjekt. I kveld skal vi alle lage taco i lag, noke vi ser veldig fram til!





Rett etter ditta bildet enda kvelden til Silje paa rekordtid. Ho tok en tur paa badet og hilste paa elgen, og etter det bar det rett til sengs.

Campingliv paa Fraser Island

Vi har tilbrakt 3 dagar og 2 netter paa Fraser Island, verdas stoerste sandoey. Oeya har den einaste regnskogen i verda som veks paa sand. I havet kryr det av hai og stingers(doedelige manetar) og paa land spring dingoane rundt som ville hundar eller noke saant.

Vi var 29 stk fordelt paa 4 bilar. Vi var plassert i bil med Amanda og Viktor fraa Sverige og Anat fraa Israel. Ellers krydde det av skandinaverar, blant anna ein svenske som hadde tilbrakt det siste halvaaret paa Nortura i Sogndal.








Som den einaste 21-aaringen med lappen i gruppa vaar, fekk Guro hovudansvaret for bilen og var sjaafoeren vaar paa oeya, en sak ho mestra som den den foedte sandkoeyrar. Ifoelge Guro er det som aa koeyre i 2 meter hoegt snoefoere, saa det var ikkje heilt uvant kost for ho.
Campinglivet paa Fraser var litt som aa vere i ein camp paa Roskilde; vaeret varierte mellom sol og plutselige piskebyger med regn og paa kveldane var det grilling, sipping paa oel, kartongvin og bourbon.

Daa Silje var nede paa stranda og krabba i sanden klarte ho merkelig nok aa faa ein manet klistra fast paa armen. Silje som har lest om Australias doedelige stingers begynte raskt aa faa urovekkande symptom. Naar solbrentheten forsvann fraa ansiktet og ho sa ting som "tenk om eg doer" fann vi ut at det var best aa legge ho i teltet med beina hoegt. Vi tok ei ringerunde til turoperatoerane og engasjerte fleire folk i hjelpeoperasjonen. Men daa ho fekk hoeyre at maneten ikkje var av den doedelige sorten forsvann symptoma raskt og den glade, solbrente Silje kom tilbake. For sikkerhets skyld tok ho i bruk eit tips ho hadde faatt fraa nokre av vaare israelske campevenna og vi hadde faatt fraa ein episode i "Friends", og tissa paa armen.

Daa vi kom til campingplassen andre dagen, viste den seg aa ha stengt dagen foer pga aggressive dingoar. Vi fant oss likevel ein lysning aa campe paa foer tidevatnet kom opp i bilen, men det viste seg aa ikkje vere heilt fritt for dingoar der heller. Utpaa kvelden begynte vi aa sjaa dei luske rundt telta vaara. Litt ekkelt i og med at vi ikkje hadde glidelaas paa vaart telt, og at nokre dingos hadde angripe "two big blokes"(ifoelge rangers) dagen foer.

Ellers var vi innom hoegdepunkt som saltvannsbassenget Champagne pools og den krystallklare innsjoeen Lake McKenzie. Her har vi mange flotte bilete som kjem naar Guro sitt kamera er oppe og gaar.

Etter tre dagar paa Fraser heada vi nordover og det som har moett oss paa vegen er skilt som "plan your evacuation" og snakk om ein syklon som er paa veg. I gaar kom vi til Airlie Beach, der planen var at vi skulle segle til Whitsunday Islands med seglbaaten Matador. Fram til i dag tidlig trudde vi at seglturen skulle gaa som planlagt, men no har vi nettopp faatt vite at den er kansellert pga syklonen og generelt daarlig ver. Locals virka likevel ikkje til aa vere saa bekymra for stormen som ligg uti sjoen og truar, og forhaapentligvis kjem den til aa treffe lenger nord om den kjem inn til kysten i det heile tatt.

Her i Aussieland florerer det av spreke padder. Silje fekk denne fornoegde tommeltvinnande tilskuaren daa ho skulle ta seg en dusj eine kvelden.

Oppdatering fra Sunshine Coast

Etter 4 netter i Byron har vi no bevega oss opp til Noosa, der vi campa rett ved stranda. Livet i Byron Bay har vore avslappande, og litt av kvert har skjedd:
- Den eine morningen fikk vi besoek av en skummel ranger. Vi braavaakna til ei heise dundring paa doera og ei stemme som broelte "come to the door now!" Vi fikk streng beskjed om at det ikkje var lov aa campe i byen uttafor campsite, og vi kom oss raskt derifra. Glade for aa slippe unna ei bot paa 150 dollar ved aa spille dumme nordmenn som "ikkje" hadde sett skiltet.
- Her er vi avbilda paa Cape Byron- Den eine dagen vi satt fredelig og lunsja kom det 50 nakne menn syklande forbi- I Byron var det god stemning og herlig uteliv.
- Soendagen fullfoerte Silje og Guro sitt 3dagers-kurs paa brettet, mens Anne og Kristine rusla rundt paa et marked. Der trudde Kristine ho gjorde tidenes kupp, naar ho fant et par groenne, billige toeysko. Men det var til ho proevde dei i gaar, og fant ut at den eine var i str 6 og den andre i str 9.
- Kristine skrapa seg paa handa og fekk et saar det gikk infeksjon i. No kosa ho seg med en 6dagers penicillinkur, og gleda seg til aa drikke oel igjen. No worries!- Den eine kvelden Silje og Guro var ute, kom dei til et fullstappa Beach Hotel. Paa scena sto "Polaroid Fame", som dei syns minna om en blanding av "Pony the Pirate"og "Humming people". Etter aa slaatt av en prat med bandet gikk bassisten ned paa kne for aa teipe den oedelagte skoen til Silje.Vi forlot Byron og paa vei til Noosa tok vi et pitstop rett uttafor Brisbane. Guro og Anne hadde kjoept pizza, men fant til sin store skuffelse ut at campsiten ikkje kunne by paa noken steikeovn. Men som erfarne camperar vi etterkvert er begynt aa bli, gav dei ikkje opp og proevde en alternativ vri. "Camperpizza" blei resultatet - den blir laga ved aa steike pizzaen paa steikepanna. Noke som (overraskande nok) smakte nett som pizza i ovnen. Paa kvelden reiste Kristine og Silje paa kino og saag Alice in Wonderland i 3D. Heftig! Dei anbefalar den og falt spesielt for froskane.
Dagen etter splitta vi oss paa vei mot Noosa. Silje og Kristine kjoerte innom Steve Irwin's Australian Zoo, der dei vandra blant kenguruane, kosa med koalane og saag krokodillene lure i vatnet. I den andre bilen ropte plutselig Guro "Sjaa, Anne! Der er skilta til en plass vi kan sjaa villhesta!" Anne, som tidligare var det du kan kalle lettare hesteinteressert, var ikkje sein med aa svinge av veien der Guro hadde sett skiltet. Naar dei kom fram fant dei ut at det slettes ikkje var snakk om noken villhesta, men en utkikksplass til et fjell som hette "Wild Horses Lookout". Litt skuffa, men dei tusla likevel opp paa det lille fjellet med utkikksplassen.I dag har vi levd strandlivet og vandra rundt i nasjonalparken. Deilig aa late seg paa stranda med is og ei bok.

Surfin' Byron Bay

I gaar la vi oss inn paa en campsite litt uttafor byen, der vi lada opp batteriet paa baade bilane og oss sjoel, og koste oss med pannekaker. Anne og Guro gikk for aa ta en dusj, og noke av det foerste som moette dei var en gutt. Dei funderte litt over dette og gikk for aa dobbeltsjekke om dei var i riktig garderobe, men fant ingen skilt. Dei gikk inn igjen og dusja i tru om at det var en fellesdusj, noke som egentlig var litt rart. Naar dei var ferdige moette dei nye to gutta i doera og hilste fint. Daa kunne dei fortelle at " I think this shower is for men.. but you can stay if you want to!" Etterpaa takka vi gudane for at det var dusjforheng og ikkje et fellesrom, det hadde blitt enda verre!

I dag har vi vaare paa vaart foerste surfekurs med BlackDogSurfing. Det var vanskelig i begynnelsen, men samtlige klarte aa holde seg oppe paa brettet til slutt. Det var ikkje berre berre, men masse moro i boelgene! Vi blei raskt kjent som "Team Norway" og blei (atter en gang?!) ledd av. Noke som merkelig nok har forfulgt oss heile turen hittil. Vi skjoenna minst!

Byron Bay

Her er litt smaatt og stort av det vi har opplevd dei siste dagane her downunder:











Verdens soetaste levande kosebamsar paa Port Macquire Koala Hospital, der dei tar hand om koalabjoernar som har blitt paakjoert o.l. Hjerteknusaren til venstre er et par veker og kom akkurat inn til sjukehuset mens vi var der. Til hoegre er en helt nyfoedt koala!


Vi helser paa filmcrewet (inkludert Tony Holden) og observerer innspelinga av Home and Away i Summer Bay.




















Soloppgang i Sydney morningen etter Mardi Gras.


Bursdagsbarn-Guro
med den fine nye 21-aarskoppen sin og matchande sydneyT-skjorte :)

Vi er no plassert i Byron Bay, et vakkert lite strandstykke litt nedafor Brisbane. I gaar var vi ute og sjekka livet her i Byron paa uteplassen CheekyMonkeys. Med oss hadde vi tre vennar av Kristine og Silje fraa folkehoegskulen: Lise Martine, Helle og Ingebjoerg, som og lever backpackinglivet i Australia for tida. Her var det full stemning og dansing paa bordet!
Vi har saaklart utlada kamera igjen, men bilde fraa kvelden kjem om ikkje altfor lenge.

Guro's sweet 21

I dag har Guro-mor bursdag og vi begynte feiringa ved midnatt i Summer Bay. Daa vart det ballongar, muffins, sang og lys. Etter noken tima soevn tok vi turen ned paa den kjente stranda og jogga i soloppgangen. Etterpaa aat vi frukost i ekte campingstil foer vi rusla bort til filminnspillinga av Home and Away. Innspillinga var i dag ved Surf Club og vi fikk hilse paa "Tony Holden" :) Bilde kjem seinare naar vi (atter en gang..) faar tilgang paa en bedre data. Colleen skulle komme paa settet seinare paa dagen, men vi var noedt til aa komme oss nordover, desverre.

Vi kom oss til Port Macquarie etter masse om og men. Og nei, daa siktar vi ikkje til Silje som kvelte bilen FEM ganga i et og samme lyskryss, eller Guro som proevde aa kjoere med handbrekken oppe 2 ganga. Vi hadde nemlig flate batteri paa mobilane, og det er ikkje berre berre aa kjoere etter kverandre i 30 mil i 110 km/t paa 4feltsveiar. Vi fant kverandre heldigvis til slutt, og har no installert oss paa en camp site i Port M.

VI HAR FORRESTEN ENDELIG SETT KENGURUAR!!! Desverre har alle vore paddeflate midt i veien..

Vi avslutta dagen med ei storfeiring av Guro med veldig, veldig etterlengta taco. NAM!! Vi toppa det heile med noke vi sjoel syns var en genistrek - i mangel paa steikeovn blanda vi browniesroere i steikepanna og varma den. Servert ilag med is var dette nydelig. Anbefalast paa det sterkaste! Vi har kalla oppfinnelsen "camperbrownies".