Her kjem ei lita oppdatering fraa Silje og Kristine sitt liv ved Lago de Atitlan:

Sidan mandag har vi som sagt oppholdt oss i landsbyen San Pedro, der vi har fortsatt med spanskkurset vaart. I en svaer hage omgitt av frodige tre, kvitrande fuglar og mange andre spanskelevar spredd rundt paa smaa bord, har vi tilbrakt 4 timar daglig i spraakets verden. No har vi nettopp avslutta siste timen med vaar dyktige laerar, Francesco, det er nesten litt vemodig aa slutte no som vi akkurat har begynt aa komme inn i det. Vi haapar paa aa faa oeve oss godt paa chickenbus (les: lokalbuss) i tida framover. :)








Fritida vaar foer og etter spansktimane har vi utnytta paa det grovaste. Tirsdag ettermiddag leigde vi oss en kajakk og tok en padletur i solsteiken. Vi proevde aa gaa til havns paa ei fin lita strand vi fann paa vegen, men oppdaga snart at her var vi paa privat eigedom.. Vi flykta i all hast og fant oss heller et par store, varme steinar aa pause paa. Der fekk vi bada og ete bananbroeda vaare i fred og med vakker utsikt til maaltidet. Saers kjekt!







Kvelden tilbragte vi foerst med aa gjere leksene vaare i sofaen paa en koselig restaurant, for deretter aa fare paa stoettekonsert for folk her i San Pedro som har mista hus og heim etter det voldsomme uveret. Masse fin musikk, god stemning og en flott mulighet for oss til aa lette sekkane vaare for et par kilo kle, matvarer (les: vin og vaskeklut) og diverse andre kjekke ting aa ha. Som vanlig var vi omringa av fleire hundar enn latinoguttar, og den eine likte oss saa godt at han kraup opp i fanget paa Silje paa slutten.




Ved soloppgang i dag tidlig spratt vi opp av senga, klare for en ekte norsk fjelltur. Vi skulle bestige Indian Nose, et kjent utsiktspunkt et stykke nord for San Pedro der en kan sjaa nesten heile innsjoen. Til toppunktet paa 2600 moh. var vi akkompagnert av et israelsk par, en fluffy hund og hans eigar som nok en gang var en guide utenom det vanlege. Han poengterte sjoelv mange gangar at han var "loco", etterfulgt av en latter som paaviste dette. Ikkje berre gir han seminar om geologi og mayakulturen rundt om i heile verda. Han var og innbarka eksrevolusjonist, og hadde blant anna vore paa Cuba og trent seg opp i geriljakriging med Fidel og Che foer han vendte tilbake og kjempa for heimlandet til Guatemala var frigjort i 1995. Han la ikkje skjul paa detaljane, og sikkert halvparten av turen opp gjekk i pausar med historier fraa geriljalivet, hans "cousin" Che og masse ny kunnskap om mayakulturen og naturmedisinens hemmeligheter.