Tikal

Etter ei veke adskilt er vi no forent igjen i Mexico. Tjohei! Vi kosa oss no i den steikande sola paa Isla Mujeres. Her spilla vi beach til sola gaar ned blant palmane.

Vi har alle besoekt mayaruinane i Tikal, berre paa forskjellige tidspunkt. Derfor deler vi innlegget i to.

Foerst ut var Anne og Guro. Vi kom til Tikal seint fredags ettermiddag, og fant en freelance guide som var villig til aa ta oss med inn paa omraadet foer offisiell aapninigstid. Vi var oppe foer fuglane kvitra halv 4 om natta og tusla avgaarde innover jungelen kun med hodelykter. Noke av det foerste som moette oss rett forran foetta til Guro var en lang, svart slange! Etter dette fikk vi laane lommelykta til guiden som var en smule sterkare lys paa. Det tok derimot ikkje lang tid foer han roeska lykta fra Anne og lyste inn i skogen paa en JAGUAR!!! Dette var en uventa og fantastisk opplevelse. Vi rakk aa sjaa auga lyse mot oss foer den sprang vidare inn i skogen. Litt foer halv 5 hadde vi klatra opp paa toppen av den hoegste ruinen og satt der i moerket mens det sakte men sikkert blei lyst og jungelen vaakna meir og meir til liv. Rundt oss myldra det av jungellydar, alt fra broeleaper til hakkespettar. Det var en helt spesiell og ubeskrivelig opplevelse aa faa med seg dette!


Her er vi paa toppen av det hoegste tempelet mens det lysnar over jungelen rundt oss!




Etter at det hadde blitt lyst vandra vi vidare gjennom ruinane mens guiden fortalte oss om maya-historie.







Ettermiddagen etter ankom Kristine og Silje parken, etter aa ha svetta sin veg oppover i trange lokalbussar fraa Coban klokka fire om morningen:) Vi innlosjerte oss paa campingen, der vi fekk utdelt kvar vaar hengekoeye med myggnett. Desse tilbrakte vi dei to neste nettene i, med skorpionar krypande rundt kantane(Kristine fann ein paa veg opp i hengekoeya) og fuglekvitter og gresshopper som voggesang. Vi sov som noken ekte prinsesser! Herlig.

Foerste ettermiddagen var vi i parken og fekk vandre rundt for oss sjoelve, heilt til sola gjekk ned og alle turistar var forsvunne. Baade broeleapar og spidermonkeys kika nysgjerrig paa oss fraa trea rundt ruinane.
Solnedgangen beundra vi fra toppen av Nord-Akropolis, mens flaggermusene flaksa ut fraa bygningane og tucanar, papegoeyer og andre rare fuglar flaug over hoda vaare. I ruinen ved sidan av oss vaaknar nokre smaa graarevungar plutselig til live, kjempesoete!


Foerste natta skulle vi egnetlig ta same tur som Anne og Guro, men pga klager fekk ikkje guiden lov til aa ta oss med inn og vi maatte ta oss til takke med aa vandre inn klokka 06.00. Guiden hadde saa daarlig samvit at han gjorde alt han kunne for aa gjere det godt igjen. Etter aa ha blitt vist rundt fraa ruin til ruin og innprenta med historier, vart vi tatt med inn i jungelen. Til slutt kom vi til eit omraade som fortsatt er under utgraving, underjordiske tunnellar som kun er ope for arkeologane. Sidan det var soendag og ingen var paa jobb, tok guiden oss med ned i ei av grottene. Blant tarantellar, store edderkoppar og skorpionar fira vi oss ned med eit tjukt tau og kraup inn i moerket. Det som moette oss her, var sjoelvaste porten til underverden(les djevelen); eit utskjaert dragehove i stein og trappene ned. Dette kunstverket var heile 3000 aar gammalt. Kjempespennande!

Sidan vi hadde ei natt til, nytta vi hoeve til aa takke ja til ein av dei mange korrupte vaktene om aa kunne faa bli med inn paa omraadet paa nattestid. Klokka to om natta vart vi vekt i hengekoeyene og lista oss lydloest og lysloest inn i parken. Vi vart tatt med til tempel 5, der vi tilbrakte natta under stjernehimmelen heilt til det lysna.