Hiking i Andesfjella

Dei siste tre dagane har vi tilbragt i over 3000 meters hoegde. Klokka 03:40 gikk turen til Colca Canyon, ein av verdas djupaste og dobbelt saa djup som Grand Canyon.

Vi starta i 3284 meters hoegde i en koselig landsby som hette Cabanaconde og gikk ned 1000 meter, der vi overnatta hos en lokal familie.


Turen har vert upaaklagelig utenom to ting. Vi var blitt lova en kombinert tur baade paa hesteryggen og til fots. Det viste seg plutselig at hestane ikkje var tilgjengelige og dessuten var det ikkje hesta, men muldyr. Vi vart en smuuuule skuffa. For det andre hadde vi historias daarligaste guide. Han laag heile tia minst 20 meter forran oss og sa ikkje et ord - bortsett fra dei gangane han venta til vi naadde han igjen berre for aa spoerre om vi var troette og psyke oss ut med kor masse hardare det kom til aa bli.

Tidlig oppe kl halv seks andre dagen tusla vi ut i ullundertoey for aa ete pannekakefrukost. Kulda foer sola har staatt opp minna oss paa kor hoegt oppe vi er og kombinert med den friske fjell-lufta gir det oss assosiasjonar til paaskefjellet heime i Norge.


Vi stoppa innom et par av dei smaa landsbyane som laag idyllisk til i fjellsida.

Hos ein soet gammal mann fikk vi smake lokalt oel, Chicha, av mais og baer. Han tok oss og med paa ei runde i museet der vi fikk sjaa ulike tradisjonelle inkaredskap.


Etter aa ha vaert sammen dag ut og dag inn har vi nesten begynt aa sjaa paa oss sjoelv som en liten familie.

Paa bildet til venstre kan det sjaa ut som Pappa Gunnar har sett seg saa godt inn i rolla at han har utvikla seg et lite utstyr der under shortsen. He he.

Foer vi begynte med den bratte klatringa 1000 meter rett opp lada vi opp batteria i en oase midt i canyonen - med friskt vatn fra Andesfjella.

Oppover lot vi guiden springe i forveien, mens vi tok hensyn til det polske paret i gruppa vaar som ikkje var i like god form og lot dei faa styre tempoet. Etter 3 tima og 2 minutt naadde vi toppen i skumringa og blei beloenna med treretters maaltid.