mandag 15. februar 2010

"You guys are sooooo lucky. So, so lucky."

Sitat fraa vaar safarisjaafoer og guide, Godlowe, og ei bra oppsummering av helga.

Vi ankom Masailandsbyen fredag ettermiddag. Der vart vi foert langt utpaa savanna for aa sjaa paa gjeting av kyrene. Paa vegen dukka det opp sebraer og sprettne antiloper i buskene. Og vi var berre 200 meter vekke fraa 7 meter hoege giraffar. Spennande.

Paa vegen fekk vi fortalt at naar masaigutane var 13 blir dei omskjaert med ingenting mindre enn ein bushknife utan bedoevelse. Viss dei begynner aa grine, tilkallar dei alle damene for aa le av stakkaren og han faar aldri gifte seg. Harde bud. Silje fekk ikkje med seg kva som var sagt og spurte gjengen om dei kutta av heile stasen.

Det her er hoevdingen paa 101 aar(!). Han har 32 koner, 60 ungar(fraa 3-50 aar) "and he still make baby"(sitat Godlowe). Den eine sonen viste sin interesse for Silje og tilbudte ho ti kyr for aa bli hans kone. Noko ho takka hoeflig nei til.



Vi gjekk mot straumen og valde den primitive overnattinga i ei masaijordhytte i motsetning til andre besoekande. Natta kort oppsummert:
- lite soving(dvs Silje sov tre timar, dei andre sov ingenting)
- dobbelmyggnetting som dyne.
- eselsex utanfor doera, heile natta.
- "skulle oenske vi kunne kutte vekk armane, eventuelt beina fraa kneet og ned" Kristine om plassmangelen.
- "Aa, koffor er vi foedt med saa mykje pels paa haue?" - Silje
- Ku som proevde aa grave seg gjennom veggen.
- Fire stk paa to kvadratmeter.
- Staa opp halv fem og glane paa stjernehimmelen

Vi hoppa fraa det mest primitive vi finn til det mest luksurioese vi har opplevd paa heile turen. Varm dusj, himmelseng, to puter og tre-retters middag foeltes veldig paa sin plass.




To av dei fire pusekattane som vandra ved sidan av bilen vaar i tre kvarter. Dissa to nusselige vesena var kun tre veker gamle. Smelt.







Pga pole-pole og treigt afrikanettverk faar vi ikkje lagt ut alle blinkskota fraa safarien, dei kjem paa gruppa naar vi kjem til Australia.



Siste stopp var Arusha og fadderbarnet til Anne, Irene Hussein. Ho var ein hjarteknusar. Dette var andre forsoek etter ein bomtur paa torsdag grunna misforstaaelsar med art in Tanzania. Ikkje nok med at det var ein bomtur blei Anne nesten fridd til paa bussen etter fem minutt. Sitat guten; "I feel so hot when I talk with you". Og etter aa ha pynta litt paa sannheten om at ho verken hadde mobil eller andre former for kommunikasjonsmiddel svarte han "I feel so bad." Og etter det blei det stille.

3 kommentarer:

  1. SILJE! Korfor e du blitt brun?! Helvete, trodde eg og solen i Afrika hadde en avtale om at du skulle hold deg raude. Og slutt å legg ut så deprimerende bilder. Eg blir nesten gla for å ha slaps og minusgrader! PS: Ta med en sånn kattepus hjem til meg, så ska du få lov å komme hjem...

    SvarSlett
  2. Eg blir paavirka av afrikanarane. Kjem heim heilt svart! Haha, pusekattane snerra desverre berre til meg:( Men eg kan ta med ein av dei soete gekkoane vi har paa rommet som kjaeledyr?

    SvarSlett
  3. lol. eselsex.
    faen så dåke kosa dåke.
    Johanne:)

    SvarSlett