Paa vei

Etter aa ha passert gjennom Guatemala City uten aa ha dotte ned i noke hol (http://www.dagbladet.no/2010/06/04/nyheter/utenriks/guatemala/12001203/), kom Silje og Kristine med bussen seint i gaar kveld til Cobàn. Dagen i dag har gaatt med til besoek av Semuc Champey, der elva Cahabon forsvinn rett ned i et djupt hol og slynger seg vidare nedover - 300 meter under dei naturlige svoemmebassenga. Det er og her Semuc Champey har faatt navnet sitt fraa: paa mayaspraaket betyr det "der elva gaar under jorda". Som foer nevnt av Anne og Guro var dette noko utenom det vanlige. Estupendo!
Ellers har dei nytt godt av det lokale guatemalske kjoekken, og to kveldar paa rad har dei kjoept seg biffmiddag til snedne 8 kroner paa gata. Naar en i tillegg kan faa seg kino og McFlurry til under 30 kroner er livet ganske saa upaaklageleg :)
I morgon tidleg gaar turen vidare nordover i kyllingbuss mot Flores, der dei kanskje treffer igjen Anne og Guro blant mayaruinane i Tikal? Vi naermar oss iallefall med stormskritt.

Guro og Anne i Semuc Champey

Her kjem litt fra Anne og Guro sine eventyr dei siste dagane.

Vi blei verande i Antigua i to netter foer vi paa onsdag reiste vidare til Lanquin lenger nord i landet. Paa veien enda vi opp med aa reise i lag med to jenter fra Israel som hadde samme plana som oss. Vi overnatta i en bungalow foer vi tidlig dagen etter var klare for aa reise til Semuc Champey.

Det foerste som sto paa planen var grottevandring. Vi fikk utdelt kvert vaart stearinlys foer det bar inn i dei moerke grottene. Noke av det foreste var kaldt vatn opp til magen og flaggermus i taket. Vidare innover grotta maatte vi alt fra krype gjennom trange aapningar og svoemte paa djupt vatn med stearinlyset over vatnet. Det skulle vise seg aa vere ei utfordring i seg sjoelv, i tillegg til at vi hadde paa oss sko. Ikkje nok med det, men vi maatte og svinge oss i tau gjennom fossefall og sendt ned vannsklier langt inne i grotta. Vi hoppa og fra 2 meter ned i en djup kulp! Kjempespennande tur.

Etter grotta var det tid for en svingom paa ei disse som hang i et stort tre over elva. Vi blei sendt avgaarde og hoppa av i fart og landa med et plask!

Saa var det tid for tubing ned den samme elva, med jungelen som omringa oss. Fantastisk flott og avslappande :)

Til slutt var det duka for Semuc Champey, som er klart springvatn fra jorda. Foerst gikk turen opp paa et utkikkspunkt der vi saag utover alle bassenga. Kjempefint! Saa gikk vi ned igjen og bada i avkjoelande, klare vatnet. Fantastisk herlig, spesielt etter aa ha klatra opp til utkikkspunktet og ned igjen i tropeheten.

Her kjem ei lita oppdatering fraa Silje og Kristine sitt liv ved Lago de Atitlan:

Sidan mandag har vi som sagt oppholdt oss i landsbyen San Pedro, der vi har fortsatt med spanskkurset vaart. I en svaer hage omgitt av frodige tre, kvitrande fuglar og mange andre spanskelevar spredd rundt paa smaa bord, har vi tilbrakt 4 timar daglig i spraakets verden. No har vi nettopp avslutta siste timen med vaar dyktige laerar, Francesco, det er nesten litt vemodig aa slutte no som vi akkurat har begynt aa komme inn i det. Vi haapar paa aa faa oeve oss godt paa chickenbus (les: lokalbuss) i tida framover. :)








Fritida vaar foer og etter spansktimane har vi utnytta paa det grovaste. Tirsdag ettermiddag leigde vi oss en kajakk og tok en padletur i solsteiken. Vi proevde aa gaa til havns paa ei fin lita strand vi fann paa vegen, men oppdaga snart at her var vi paa privat eigedom.. Vi flykta i all hast og fant oss heller et par store, varme steinar aa pause paa. Der fekk vi bada og ete bananbroeda vaare i fred og med vakker utsikt til maaltidet. Saers kjekt!







Kvelden tilbragte vi foerst med aa gjere leksene vaare i sofaen paa en koselig restaurant, for deretter aa fare paa stoettekonsert for folk her i San Pedro som har mista hus og heim etter det voldsomme uveret. Masse fin musikk, god stemning og en flott mulighet for oss til aa lette sekkane vaare for et par kilo kle, matvarer (les: vin og vaskeklut) og diverse andre kjekke ting aa ha. Som vanlig var vi omringa av fleire hundar enn latinoguttar, og den eine likte oss saa godt at han kraup opp i fanget paa Silje paa slutten.




Ved soloppgang i dag tidlig spratt vi opp av senga, klare for en ekte norsk fjelltur. Vi skulle bestige Indian Nose, et kjent utsiktspunkt et stykke nord for San Pedro der en kan sjaa nesten heile innsjoen. Til toppunktet paa 2600 moh. var vi akkompagnert av et israelsk par, en fluffy hund og hans eigar som nok en gang var en guide utenom det vanlege. Han poengterte sjoelv mange gangar at han var "loco", etterfulgt av en latter som paaviste dette. Ikkje berre gir han seminar om geologi og mayakulturen rundt om i heile verda. Han var og innbarka eksrevolusjonist, og hadde blant anna vore paa Cuba og trent seg opp i geriljakriging med Fidel og Che foer han vendte tilbake og kjempa for heimlandet til Guatemala var frigjort i 1995. Han la ikkje skjul paa detaljane, og sikkert halvparten av turen opp gjekk i pausar med historier fraa geriljalivet, hans "cousin" Che og masse ny kunnskap om mayakulturen og naturmedisinens hemmeligheter.

Ekje det ekstremsport, saa er det ekstremvaer - del 2

Ei lita tilbakemelding fraa Anne og Guro i Antigua:

(Ditta er ein fortsettelse paa forje innlegg, saa det kan vere lurt aa lese det forje foerst)

Som dokke sikkert har skjoent har ein tropisk storm herja over heile Guatemala. Vi fekk foerst sjaa det brutale omfanget av stormen daa vi reiste fraa Atitlan idag, etter aa ha vore ganske isolert mens stormen var paa sitt verste. Oeydeleggelsane er ubeskrivelige, og skadane er enorme. Ein ting er aa lese om alle dei omkomne, men det er vanskeleg aa forestille seg alvoret foer du faar sjaa det med eigne auge. Vi har aldri sett noko liknande. Vegane var overfylte av jordmassar, trestokkar, elver og steinblokker. Dette til tross for to dagar med intensiv opprydding.
Etter en tre timars lang kjoeyretur med diverse hindringar i vegen, er vi no trygt framme i Antigua paa eit lite og koseleg hostell. herifraa tar vi det litt paa sikt, og maa forhoyre oss om veirforholda vidare oppover foer vi reiser vidare.

Alle bildene under har vi tatt fraa bilen og er kun av vegbana.

Ekje det ekstremsport, saa er det ekstremvaer.

Seint torsdagskveld ankom vi Guatemala City fra Honduras, etter aa ha hoppa fraa buss til buss sidan fem om morningen. Det foerste som moette oss var eit haglande, svart regn som festa seg til hud og haar. Kommentaren kom kjapt fraa Anne: "Er det virkelig saa forurensa her at det regnar svart?". Det viste seg at det ikkje var sur nedboer men askeregn fraa vulkanen Pacaya, som same ettermiddag hadde hatt eit stort utbrudd. Denne vulkanen er ein populaer turistplass fordi den er saa aktiv, og vi hadde ogsaa planar om aa ta turen opp og grille marshmallows over lavaen - det vart det ikkje noko av... Den har ikkje hatt eit saa kraftig utbrudd paa mange aar, saa sjoelv for dei lokale var det eit sjeldent syn aa sjaa bilar og gater dekt av eit svart asketeppe.

Neste morning var det igjen fleire bussbytter med "final destination", Lake Atitlan. Sekkane vaare fekk gjennomgaa i regnvaeret der dei laag oppaa taket paa dei lokale bussane. Dei vart ikkje mindre vaate paa baaturen over innsjoen til San Marcos, den vesle landsbyen der vi skulle tilbringe dei neste dagane. Dette merkast ettersom verken sekkane eller kleda har toerka etter 4 dagar under tak.
Guatemala har nemlig ikkje berre blitt raaka med vulkanutbrudd denne veka. Ein tropisk storm har skylt over landet og dei to foerste dagane regna heftig non-stop. Dette har foert til at mange har mista husa i landsbyane rundt innsjoane, og alle vegar var stengt pga jordskred. Vi merka det ved at stroemmen forsvann og at menyane paa eteplassane vart fattigare pga manko paa diverse matvarer. Dette resulterte i oppvarming i sauna, snophandling i stearinbelyste butikkar og tidsfordriv av typen vist paa bilde under(Anne fann ut at Silje si lilletaa kunne sjaa ut som eit monster med hoggtenner).









Soendags morning var derimot stormen plutseleg over, og til tross for advarslar om at den skulle slaa inn igjen paa kvelden, ser det no ut til at den har tatt vegen soerover. Her er nokre bilde av korleis San Marcos saag ut dagen derpaa. Oppryddningsarbeidet er i full gang og alle hjelper alle.


Ein vesentlig grunn til at vi tok turen til San Marcos var at Kristine og Silje skulle ta spansktimar. Paa ein koseleg liten restaurant, a lado de peisen, faar dei eit intimt og laererikt kurs med ein dyktig laerar. Sidan dei er berre to elevar paa ein laerar og at det stort sett gaar i snakking paa spansk, er laerekurva bratt og stemninga upaaklageleg.

Pga vaeret og stengte veiar, vart spanskkurset utsatt to dagar. Guro og Anne har no vald aa reise vidare oppover og sjaa andre plassar mens Silje og Kristine gjer seg ferdig med kurset. Planen er aa moetast igjen enten i Guatemala eller Cancun, avhengig av vaeret. Det er trist at familien er skilt og vi gledar oss allereie til aa moetast igjen!












Paa bildet til venstre utsikt mot mayalandsbyen San Marcos og til hoegre klesvask ved ein av dei fleire smaa landsbyane rundt innsjoen

Til sist nyttar eg, Kristine, hoevet til aa gratulere min kjaere mamma med bursdagen. Haapar du hadde en like straalande dag som sola som kom tilbake til San Marcos her i dag!

Tilbake paa fastlandet

Vi er for tia tilbake paa fastlandet, i La Ceiba. Etter et langt opphold paa Utila er vi i morra klar for aa krysse grensa til Guatemala. Ditta er faktisk det lengste oppholdet vi har hatt noken gang paa heile turen!

Etter at alle hadde fullfoert open water, valgte Silje og Guro aa ta seg raad til Advanced. Her utvida dei til aa kunne dykke paa 30 meters djup, der det ikkje gaar an aa sjaa fargen roed lenger. Dei laerte seg aa "henge" opp-ned og kun bruke lungene for aa komme naermast mulig bunnen (for aa rive ned et lite lodd med regulatoren) uten aa vere borti. Dei fikk òg vere med paa et nattdykk ned til et baatvrak der dei fant fisk med lysande, groenne augeer. I korallane kunne dei sjaa auger som lyste roedt fraa holene. Et anna hoegdepunkt var aa svoemme gjennom grotter av korallar! Dei var òg saa heldige aa faa sjaa frogfish og lionfish. Konge!













Her er noke av det vi alle har svoemt med dei siste dagane:






Silje feira Advanced med to turar i trykkammer etter aa ha blitt diagnostisert med mulig/mild dykkarsjuke. Kristine var saa heldig aa faa bli med den eine gangen, daa dei vart senka ned til et trykktilsvarande 18m. Her fikk dei heliumstemmer og fikk sjaa paa TV uten lyd gjennom et lite smutthol. Tilstanden er fin no, og i morra faar ho lov aa reise opp i hoegder igjen.

Dykkarlappen i boks!

Den siste veka har vi dedikert til dykkarlappen. Vi koeyrer same stil som dei eksamensstressande studentane heime, berre at vi hadde eksamen i teori paa sjoelvaste nasjonaldagen. Vi har tatt den paa Utila Dive Centre gjennom PADI, ein ledande organisasjon innan dykkaropplaering. Etter 4.5 dagar med baade teoretisk eksamen og praktiske oevelsar som vi bestod med glans, er vi no alle sertifiserte open water divers.


For dei som er spesielt interesserte, kan vi nevne nokre av dei oevelsane vi maatte haandtere. Paa 18 meters djup maatte vi ta av oss maska, paa igjen og toemme den. Ein anna "skill" er aa kunne bytte til det ekstra munnstykket til den du dykka med dersom du sjoelv skulle gaa tom for luft, og andre noedmanoevra som oppstigning utan luft. Ein av dei viktigaste "skillsa" var aa kunne kontrollere kor du er i vatnet ved hjelp av lungene og lufta i dykkarvesten. Naar vi fekk ditta skikkelig til, kunne vi sitte som svevande aandar midt i vatnet utan aa verken gaa opp eller ned.








Kurset har ikkje minst bydd paa mykje sosialt samvaer og fantastiske opplevelsar i undervannsverden. Vi har faatt sett skumle aalar, flyndrer, trompetfiskar, hummer, mange parrotfish, rare korallar, fiskar med sjoelvlysande prikkar og generellt fargerike fiskar og korallar. I alle former og fasongar. .











Vi feira bestaatt Open Water PADI med BBQ paa divesenteret. Her er vi med instruktoerane paa ryggen; den ekte utilianaren med hanekam som var hovudinstruktoer, Lucy fraa Tsjekkia, galne Andy fraa Australia(aka nissen i "The Julekalender") og sjoeloeva Richard fraa US and A som var umulig aa loefte fraa bakken.